Nedre Buskerud Krets av Norges Speiderforbund

Helgen 12.-14. mars var 72 speidere og ledere fra Konnerud, 1.Lier,1.Drammen og Hyggen speidergruppe pÄ snÞhuletur til Vasstulan i Nore og Uvdal. Speiderne var i alderen 5.klasse og oppover, med hovedvekt pÄ ungdomsskolealder. MÄlet med turen var Ä kjÞre kurs i snÞhule og vinterspeiding, og kombinere dette med praktisk graving og overnatting i snÞhule. Den fÞrste natten overnattet vi pÄ Vasstulan fjellstue, og beholdt rommene hele helgen. Vi hadde ogsÄ alle mÄltider gjennom fjellstuen. Helgen ble fantastisk, med strÄlende sol og opplagte og fornÞyde speidere.

SĂ„ har vi vĂŠrt pĂ„ snĂžhuletur! Fredag 12.mars kl 07.45 var det berammet oppmĂžte ved CC for 72 speidere og ledere fra 4 forskjellige speidergrupper. Som vanlig var det lederne som kom sist – 15 minutter forsinket i ”speiderbussen” til KFUK-KFUM speiderne, men i strĂ„lende humĂžr for en fantastisk helg pĂ„ fjellet! Det stod en stor 50-seters buss og ventet pĂ„ oss, fra ”Dagali opplevelser”, og den fylte vi opp med speidere, ski,spader,sekker,bagger, soveposer, underlag, flagg og banner , pulker osv
 og nĂ„r den var full, fylte vi opp en diger kapell-henger bak minibussen. Deretter fylte vi opp den ene 7-seters privat-bilen vi ogsĂ„ hadde
.. og sĂ„ bar det endelig i vei! Deilig med en dags fri fra skole og arbeid tenkte nok de fleste, og vĂŠret ble finere og finere jo lenger oppover Numedal vi kom, men det var fĂžr de visste hvor mye arbeide det faktisk er Ă„ grave ut ei snĂžhule
.Vel oppe pĂ„ Vasstulan fjellstue, fikk vi alle dobbelt-rom, med eller uten bad/wc, og sĂ„ var det litt tid til Ă„ lĂžpe rundt for Ă„ gjĂžre seg kjent, fĂžr vi dro pĂ„ oss alt varmt og vindtett vi hadde for Ă„ trosse stormen og begi oss ut pĂ„ rekognosering!

Det var generelt lite snĂž i Ă„r, men etter Ă„ ha sondert terrenget – med sondestenger selvfĂžlgelig, Ă„penbarte det seg en del steder hvor vi kunne forberede graving av snĂžhuler. Vi trĂ„kket omrĂ„dene, slik at bakken ville vĂŠre fast og fin Ă„ gĂ„ rundt pĂ„ uten ski dagen etter – vi lekte, og bygget mange smĂ„ nĂždbivuakker – og hadde en fin ettermiddag i sola! Vel tilbake pĂ„ Vasstulan fjellstue ventet en barnevennlig middag, spagetti med kjĂžttsaus. SĂ„ var det pĂ„ tide med snĂžhulekurs/kurs i vinterspeiding – og full gjennomgang av hva som skulle skje pĂ„ lĂžrdagen. Hver av speidergruppene hadde ogsĂ„ bidrag til leirbĂ„lsunderholdning – sĂ„ det ble sen kveld fĂžr vi alle kunne legge oss i sengene vĂ„re.

 

 

LĂžrdag morgen smĂžrte vi oss stor niste mens vi spiste frokost – eieren av fjellstua var mest bekymret for om han hadde nok brĂžd- for maken til sulten gjeng hadde han ikke vĂŠrt borte i – og siden vi ikke skulle ha middag fĂžr kl 18 – var nista dobbelt sĂ„ stor som normalt.. Vel, sĂ„ trasket vi av gĂ„rde ved 10-tiden, for Ă„ starte gravingen. Dagen gikk, vi gravde og gravde, sagde ut store snĂžblokker, sĂ„ det minnet mye om Stone-henge utenfor noen av hulene, og ellers tok vi oss tid til noen gode pauser med pĂ„fyll av mat og drikke, for Ă„ klare Ă„ grave i mange timer. Sola stekte, og livet var heeeerlig!

 

Etter hvert var det mange som i pĂ„ske-sola fikk vĂ„te votter – og de som ikke hadde fotposer – vĂ„te sko. NĂ„r sola etter hvert ble borte, var det flere som erfarte at det hadde vĂŠrt lurt Ă„ spare et tĂžrt vottepar til slutten av dagen, nĂ„r det virkelig begynner Ă„ bli kaldt! Alle hadde med seg tĂžrre sokker, sĂ„ vĂ„te sko ble fylt med brĂždposer, nye sokker pĂ„ bena, og med en sjokoladebit var det bra igjen.Tilbake til Vasstulan merket vi hvor heldige vi var med hensyn til leir-plass, for nĂ„ blĂ„ste det ca 10 s/m motvind, og det var bare Ă„ dra ”buffen” over nesen, og pĂ„ med alpinbrillene, for med sĂ„pass sterk vind, og  -10 grader i tillegg, er det fysisk vondt pĂ„ Ă„pen hud. Risikoen for forfrysninger kjenner man praktisk pĂ„ kroppen.FĂžrst ved 19-tiden var det klart for middag, da var alle hulene ferdige – og da smakte det godt med kjĂžttkaker, hjortestek og kjĂžttgryte! Is til dessert, og alle var rĂžde i kinnene, og matte i blikket!Vi samlet oss igjen i tv-stua, og hadde en liten gjennomgang av hvordan vi skulle kle oss for en natt i snĂžhula, hva vi skulle ha med oss, og beredskapsplanen med omrĂ„deledere. SĂ„ dro vi ut igjen i mĂžrket, ved 21.30-tiden. Det var helt mĂžrkt, men en fantastisk stjernehimmel, minus 10- 15 grader og vinden blĂ„ste fortsatt liten kuling. Vi valgte Ă„ gĂ„ inn i elve-leiet ovenfra, for Ă„ slippe kaoset ned elve-skrĂ„ningen i nattemĂžrket, med alt av sekker og lignende. 1.Drammen hadde tent fakler foran hula si, og det ga oss en trols og hĂžytidelig stemning. Lenger ned hadde roverne (som utgjorde 1.hjelps-ressursene vĂ„re) tent bĂ„l, og vi samlet oss rundt dette for felles leirbĂ„l fĂžr vi skulle trekke inn i hulene. Det gjallet i sanger og rop over vidda, - men jeg tror ikke vi plaget noen andre enn reven
.

 

Gradestokken viste nĂ„ ned mot minus 15 grader, sĂ„ de som evt hadde vurdert Ă„ ligge ute, trakk heller inn i hulene som holdt en temperatur pĂ„ ca 0 grader – NĂ„r stearinlyset var tent – lyste dette opp hele hula, og med litt lĂžrdagsgodt og kakao ble det en lun og god stemning i hulene. Klokken nĂŠrmet seg midnatt – og snart sluknet speiderne Ăšn etter Ăšn


I lĂžpet av natten var omrĂ„de-lederne rundt og sjekket alle 7 hulene. Mye pga kulden holdt hulene seg godt, de sank nĂŠrmest ikke i det hele tatt sammen, sĂ„ nĂ„r vi ble vekt ved 8-tiden pĂ„ sĂžndag, slapp vi skrekkhistoriene med nesetippen i taket
 Det var bare Ă„ ta det tiden man trengte for Ă„ vĂ„kne og pakke seg sammen, fĂžr hver hule i samlet tropp kunne vende tilbake til Vasstulan for frokost – og kanskje en dusj.

EtterpĂ„ samlet vi alle sammen igjen, viste bilder fra helgen pĂ„ storskjem, og delte erfaringer med hverandre. Planen var sĂ„ Ă„ gĂ„ ut igjen for kostyme-skirenn, men pga den kraftige vinden valgte vi Ă„ arrangere kostymeskirennet inne, uten ski
. Det gĂ„r fint ann Ă„ kaste livline i en hotell-gang, eller Ă„ dikte sanger i entrĂš-sofa
. SĂ„ postlĂžypen foregikk over hele hotellet. Kostymene var kreative og morsomme, for kostyme eller korrekt speiderdrakt gav ekstrapoeng i konkurransen
  kampen var jevn, men 1.Drammen stakk av med seieren, ett knepent poeng foran 2 av de andre lagene – 1 stor pose seigmenn til vinnerlaget!

SĂ„ var det Ă„ pakke seg sammen – for ved 15-tiden skulle vi gjĂžre vendereis mot Drammen.

Privatbilen vi hadde med fikk ikke startet – sansynligvis noe med startsperren – noe som betydde bilberging til merkeverksted – pĂ„ Kongsberg – men eieren av Dagali opplevelser, som skulle kjĂžre bussen, kom oppover i leiebil – for han hadde selvsagt en bror pĂ„ RĂždberg som drev bilberging og bilutleie – sĂ„ denne leiebilen kunne vi bare overta
 og levere den igjen pĂ„ Kongsberg pĂ„ mandag nĂ„r vi hentet bilen der pĂ„ verksted
 Kolonnen av biler, henger og buss dro nedover til planlagt tid men ca 20 minutter nedover i dalen stopper bussen – kardangen har rĂžket – og det er umulig Ă„ kjĂžre videre
. Men, eieren av Dagali opplevelser er mer lĂžsningsorientert enn de fleste har vĂŠrt borte i, - med leiebilen kjĂžrer vi til RĂždberg – og fĂ„r tak i en WV transporter, sĂ„ kommer det en mann ned fra Uvdal med en minibuss som skal transportere all baggasjen som var lagt inn i 50-seters bussen. Denne mannen som da kom med minibussen tar transporteren hjem igjen til Uvdal. SĂ„ kommer en annen mann opp, med en ny 50-seters buss, men han har kjĂžre-hviletid, sĂ„ litt lenger ned i dalen skal han bytte sjĂ„fĂžr med en annen som stiller opp. SĂ„ var det umulig Ă„ fĂ„ opp baggasjelukene pĂ„ bussen som hadde stoppet, for luft-trykket var borte. Vi fikk til slutt Ă„pnet Ăšn luke, og siden speidere er vandt til Ă„ stĂ„ pĂ„ rekke og lempe utstyr, gikk tĂžmmingen av bussen raskt unna – bortsett fra skiene, som vi ikke klarte Ă„ fĂ„ tak i/fĂ„ Ă„pnet luka – men bonden pĂ„ gĂ„rden der vi hadde stoppet – han hadde gass – sĂ„ sannelig lĂžste ikke dette seg ogsÄ 

SĂ„ bar det nedover dalen igjen, 90 minutter forsinket, - Ăšn liten opel corsa, speider-bussen med henger, minibussen med all baggasje og en 50-seters buss full av glade speidere! PĂ„ Veggli ble det stopp igjen, for Ă„ fylle opp med snop – og ekspeditrisa stakkar som akkurat hadde sendt hjem ekstrahjelpen sin
kĂžen gikk som en slange gjennom hele lokalet – 72 sulte speidere som skulle skynde seg Ă„ handle
.

2 timer forsinket, ved 20-tiden var vi pĂ„ CC i Drammen igjen, og alle ble hentet – og utrolig nok er det bare en person som mangler en vott.. det er speidere som har kontroll pĂ„ tingene sine!

Alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur  - 
.. and may be we will come back!

Dette innlegget ble publisert Friday 26. March 2010 klokken 10:23 og er arkivert under Nyheter. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Det er stengt både for kommentarer og tilbakeping.